En Rose har nå sluknet.
Kansje var hun tilogmed en av de friskeste av oss alle. Hun var uten tvil ei skjønn dame!
Ei frisk dame, i ordets rette forstand. Hun visste vel knapt hvem fastlegen hennes var. Men snikende kom kreften... uten at verken både hun og den eventuelle fastlegen visste noe. Med et humør enhver kunne misunne, dro hun til Thailand i november, som hun gjorde hvert år sammen med mannen sin. 3 måneder i Paradiset! Ja, det var det hun levde for, ved siden av sine barn. Frisk og rask pakket hun sine kofferter også denne gang. Juleferien var ikke på noen som helst noen måte nedtur denne gang heller.
Men, så...plutselig på julaften begynner hun å hoste. Det gjør hun helt til nyttår. Hvordan i allverden får man tak i en lege på en øy i Thailand? Jo, men tar en båt til fastlandet, kommer fram og får vite at man har fått en allergisk reaksjon, blandet med varmen som er der. Noen allergi-piller i veska, så rett tilbake på den vakre stranden. Hosten forsvinner likevell ikke...
12 januar lander flyet i Tromsø, hun er vel hjemme og kan oppsøke legevakta.
Diagnose: Lungebetennelse...
I tilegg var de så grei at de skulle holde henne til observasjon over natta...
Natt ble til dag.. Lungebetennelse var det ikke...
En blod-prøve ble til to...osv... kreft i lungene, å det begge to, med spredning. Etter en uke var saken klar: Cellegift å det som måtte til for å redde liv. Men desverre, etter 2 uker kollapset immunforsvaret og hjertet stoppet både en å to å tre ganger... Og til slutt for godt...
I en måned var hun syk, og nå er hun borte.
I en måned var hun syk, og nå er hun borte.
I går når det sto på som verst sa jeg (på ekte nordnorsk) Vi skal ikke male fanden på veggen for tidlig. Nicolay svarte: Chatrine, i morra lever ikke mamma lengere, jeg bare vet....
Og han hadde rett...
I dag er hun ikke blandt oss.
Tenk så fort livet endres. En dag er det greit, en dag er det ikke...
Rosene i dag er til deg Kristin! Nå er du sammen med din mor, som led samme skjebne som deg for ikke lenge siden.
Snart skal din aske spres på den vakreste øya av dem alle, her i nord!
Til alle dere skjønne bloggere: Tusen takk for alle deres skjønne hilsninger! Nicolay leser, og øynene er tårevåte.
Tusen takk!!!
Stor klem til dere alle!
-Chatrine





![Validate my RSS feed [Valid RSS]](valid-rss.png)

24 kommentarer:
Noe så grusomt ....
Blir tom for ord....
Sender en stor klem oppover til deg og kan ikke si annet enn at jeg tenker på deg/dere og føler med deg/dere....
-Kari-
Hei..
Livet kan snu uendelig fort.Man vet ikke hva morgendagen bringer er vel et mye brukt uttrykk.Fra å være frisk til å desverre bli alvorlig syk.
Det blir så uvirkelig når det hele går så fort-plutselig er de der ikke mere..plassen deres står tom..
Og ord blir fattige å trøste med-men hun er i hjertene deres...
Sender dere en million varme tanker,..og tenner lys for henne.
*klæm*
Uff...så trist å lese...men takk for at du delte historien....denne sykdommen er så snikende skummel, å man blir helt satt ut når man hører ordet...sender mine beste tanker...:)klem fra salten
Oj så tragiskt och ledsamt. Att det kan gå så fort! Jag blir rädd.
Kram Marina
Tusen takk for at du deler historien med oss. Ord blir fattige i en slik stund. Sender mange tanker opp til deg.
Klem, Christel
Trist :(
Kondolerer til dere begge, utrolig trist å høre. Stor klem fra meg.
Tenk at det gikk så fort! Det er så trist. Ord blir ofte så meningsløse, men jeg tenker på dere og ber for dere.
Så trist.
Sender mange varme og trøstende klemmer til dere alle.
Ta vare på hverandre.
Tenker på dere og nyter hvert sekund av livet!!! Varme tanker fra Anita!
Takk for at du deler historien med oss! Det bekrefter bare det jeg alltid sier: Man skal ikke alltid utsette alt! Det er nå vi lever,og tiden vår er dyrbar!
Ta godt vare på hverandre nå!
Bette <3
Tusen takk for at dere begge to ville dele denne historien med oss i en tid hvor dere selv har det tungt.
Mine tanker går til Nicolay og til deg.....og ellers deres familie.
Varme tanker fra Gry Hege
Så trist. vet ikke hva jeg skal skrive jeg. Ord blir fattige, men jeg tenker på dere. Denne sykdommen er skummel, snikende og uforutsigbar. Innlegget ditt var utrolig nydelig. Sitter her med tårer i øyekroken nå.
Masse klæmma til dere alle!
Så trist å lese!
Livet er skjørt......har selv vært i begravelse til en i dag som måtte gi tapt....bare 41 år.
Ønsker dere alt godt:)
Klem!!
Kondolerer, dette var veldig trist å lese!
Klemmer og alt godt!!
Dette er bare en så sørgelig historie at jeg blir trist her jeg sitter. Det var veldig pent skrevet av deg Chatrine....en rørende og flott tekst!
Ta vare på hverandre
Så uendelig trist.
Uvirkelig at det skjer så fort. Livet er urettferdig.
Mine tanker går til dere.
Klem:)
Så trist... En bli liksom stum av sånt.At det går an...En vet aldri hva morgendagen bringer. En blir helt uttafor ei stund etter å ha lest noe sånt.Jeg vet hva det vil si å miste noen som står en nær,det er livet før å etter den personen.Men sånn kan livet være,brutalt.En må bare tenke på gode minner...
Varme tanker går til deg å din familie.
Det er så trist.... Orda blir for svake...
Ønska deg alt det beste.
Klem
Så fryktelig fryktelig trist!!
Sender mange varme tanker til dere...
Takk for praten, omtanken og pene ord.. Glad vi har fått deg i familien som kan sette så godt ord på ting selv om det er vanskelig..
Huff, dette var trist å lese.. Skummelt at det kan gå så fort..
Mine tanker går til dere!
Klem
Så leit Chatrine, det finnes ikke ord i en slik stund. Jeg tenker på dere og kan iallefall sende en stor klem til dere begge om ikke annet. Ta vare på hverandre og familien, det er så utrolig viktig nå.
Det var fryktelig trist å lese at din kjæres mor er gått bort,dere har min dypeste medfølelse.Hun var 54,jeg er 58,det får en til å tenke...livet er sårbart.Klem fra meg!
Legg inn en kommentar